Veggelandveven

Mine juleønsker

2010-11-22T20:04:00.003+01:00

Nå har det nesten gått et halvt år siden forrige innlegg, og det er jo ytterst kritikkverdig.

Som vanlig, skyldes dette blogginnlegget min barnlige glede og lyst til å dele mine juleønsker med omverdenen (og potensielle julegavegivere, så klart).

Her følger et knippe av de tingene jeg ønsker meg til jul:

1. Crokinole (Bildet til høyre)
Fantastisk knipsespill fra Canada, som ikke spesielt mange i Norge eier. Min bror Trygve har ett brett på Bru, og jeg kan selvfølgelig ikke være dårligere enn ham. Kona har fått streng beskjed om at dette snarest bør importeres, for jeg har lyst å avslutte julekvelden med en heftig crokinoleturnering på Madlatuå.

2. Bærebag til Crokinole.
Ja, jeg har lyst å ha muligheten til å frakte crokinolebrettet mitt rundt omkring. Kreative sjeler kan lage noe som passer. Det finnes utførlige guider på boardgamegeek.com.

3. KRIK-tskjorter. Størrelse XL. Har bare gamle, slitte (Arena 03) o.l. Føler behovet for oppgradering. Den nye grønne er jo tøff. Kanskje noen som ofte er innom KRIK-kontoret (Les: Tommy) kjenner kallet?

4. CD med svigerinne Marie. Alle andre i slekta har fått et eksemplar, virker det som, men ikke jeg... Den desidert mest spilte cden på årets biltur i Europa. Flaks at far hadde glemt den i bilen.

5. Startkabler til bilen. (Kjekt å ha....)

6. Verktøy og strips og andre kjekke ting fra Clas Ohlson.

7. Brettspill. Ja, ingen jul uten brettspill. (De andre punktene på lista er egentlig bare et dårlig forsøk på å skjule hvor barnslig jeg egentlig er).

Følgende brettspill blir jeg spesielt glad for å finne under treet:

Through the ages - Hardcore strategispill med over middels varighet. Et must.
Shipyard - Ser meget bra ut
Brass - Martin Wallace-spill om økonomi. Kan bli en hit. (Samme mann som har laget Tempus)
Pitchcar - Brettspillhylla mi har savnet dette helt siden Rybak vant Eurovision.
A Game of Thrones - Kult krigsspill, sist spilt i Volda. Det er altfor lenge siden...
Gates of Loyang - Aner ikke noe om det, men ser bra ut.
Railways of the World - Fordi jeg liker alt snakket om at spillebrettet er gigantisk.
Macao - Et rimelig alternativ.
Smallworld - Har hørt mye godt om dette.
Sorry Sliders - Morsomt curlingliknende spill.

Allright. Det var det.

Ny jobb

2010-06-09T08:15:00.003+02:00

Ny jobb, nytt liv.

Er ikke lenger i journalistikkyrket, så nå kan det være at jeg får inspirasjon til å skrive litt her på bloggen igjen.

Den som lever, får se.

Tikampkongen

2010-02-03T15:51:00.001+01:00

Lørdag var det duket for brettspilltikamp hjemme i Isfuglveien.

Her følger et lite referat fra hvordan det gikk:

Følgende deltok: Stig, Roger, Gaute og Andreas.

Vi møttes klokken 12 lørdag, og satte i gang med en runde Agricola. Spillet var opprinnelig ekskludert fra planene ettersom det ikke differensierer ved poenglikhet, men vi lagde vår egen tiebreakerregel, og satte i gang. For å fjerne flakselementet så mye som mulig, kjørte vi drafting av kort. Det førte til at spilletiden ble ytterligere forlenget, så allerede etter første spill var vi kraftig etter tidsskjemaet.

Stig skaffet seg en ekstrem god kombinasjon av occupations og minor improvements og tok en knusende seier. Undertegnede gjorde det sjelden dårlig, og endte på sisteplass.

Det neste spillet var Stone Age. Jeg revansjerte meg og endte på en herlig førsteplass, kun ett poeng foran Gaute. Stig endte aller sist, og etter to spill var det helt jevnt - alle sto med tre plasseringspoeng.

Dominion Intrigue kom på bordet. Roger hadde ikke spilt Dominion tidligere, så en liten opplæring måtte til. Dessverre ga vi ham for gode råd, og han vant sammenlagt.

Deretter var det Batavia som sto for tur. Og historien gjentok seg. Den som tapte Dominion (Gaute), slo tilbake med seier. Roger tapte, og forspranget ble igjen utjevnet. Etter fire spill sto samtlige med seks poeng.

En middagspause ble iverksatt, før det hele fortsatte med Citadels. En rekke snikmord og tyverier seinere, kunne Stig fornøyd stikke av med seieren, foran Andreas, Roger og Gaute.

Deretter var det tid for Australia. Dette var blitt testet ut kvelden før, men det viste seg likevel fort at det var huseieren som behersket de australske rangerne best. Stig yppet seg likevel i slutten, men måtte se seg slått med ett fattig poeng av Andreas. Gaute tapte.

Herfra og ut begynte tikampdeltakerne virkelig å kjenne på den ekstreme fysiske utfordringen det er å sitte i flerfoldige timer på trestoler rundt et spisebord. Roger, som har en kroket ryggskadehistorie, ble flere ganger observert liggende strekk ut på gulvet mellom slagene.

Kanskje var det manglende brettspillkondisjon som førte til at resten av kveldens spill ble dominert av han med hjemmedrakt på.

I Tempus ble det bygd opp en spennende øy med lite gress til å føde babyer. Startspiller Andreas vant til slutt.

I Wallenstein ble det også seier til Andreas, til tross for et realt kamikazeangrep fra Roger i Kursachsen.

Etter Wallenstein var sammenlagtseieren sikret for Andreas, men det var ennå ikke avgjort hvem som endte på de andre plasseringene.

I Vikings ble det ny seier til Andreas, mens Roger tapte og måtte finne seg i å konstantere at sisteplassen totalt sett tilfalt ham.

Før kveldens siste spill, skilte det kun ett poeng mellom Gaute og Stig. Ettersom andreplassen ville få et fonduesett(!) og tredjeplassen kun en støvkost (for å børste støv av sin egen spillsamling), var det ikke bare prestisjen som sto på spill før den siste runden tvungen yatzy.

Allerede i første omgang, presterte vi å vekke naboene. Klokken nærmet seg 3 om natta, men når Stig presterer å trille yatzy med en gang, er det bare nødt til å bli høyt volum. Latterskrikene ble ikke roligere av at Andreas fulgte opp med en elegant håndleddsyatzy på kun to kast i samme omgang.

Det ble faktisk spilt ekstremt god yatzy, og Gaute fulgte opp han også, med en yatzy i tredje omgang.

Ingen greide selvfølgelig å tukte yatzykongen Andreas, som lenge har ligget i hardtrening med terningen, og Stig tok innersvingen på Gaute med et par poeng.

Klokka 03.00 pakket vi sammen spillene, og en uforglemmelig aften var over.

Nå lurer jeg på hvilket brettspill jeg skal skaffe meg for premien. (Verdi: 400 kroner).

Brettspillønsker

2010-01-22T18:34:00.002+01:00

Hei!
Meget lenge siden jeg oppdaterte, men forsøker meg med et innlegg nå. Temaet for dette innlegget e ka slags brettspel eg ønske meg akkurat nå.

Ja, det e kanskje litt suspekt at dette innlegget komme kun et par uker før bursdagen min, men sånn e det bare!

Ønskeliste:
Durch die Wuste (Through the desert)
Laget av Reiner Knizia, og det e jo et kvalitetstegn. Någe seie meg at dette spelet e bra. Har tidligere hørt mye positivt om det. Tror absolutt det e bra.

A game of Thrones
Syns det har blitt litt lite skikkelige krigsspel i det sista, og ser for meg at dette spelet kan bøta på det. Blant de eg pleie spela me, så e det sjelden stemning for struggle of empires, som egentlig e ein fest av et krigsspill. game of thrones e heftig kriging, men tar ikkje så lang tid. Savne å spela det.. (Har spelt det någen ganger i Volda).

Le Havre
Laget av samme mann som laget Agricola. Må ver bra.

Endeavour
Spås å bli en vinner i brettspillkretser.

Shipyard
Samme som den over.

Through the ages - a story of civilization
Mektig sivilisasjonsbyggingsspill. Skal være sykt bra. Et must.

Har også lyst på følgende spill, uten noen spesiell begrunnelse:
Goa
Ra
Small World

Dominion
Fekk intrigue-varianten te jul, men føle eg trenge grunnutgaven også. Blir liksom ikkje komplett uden den.

Har for øvrig hatt utrolig lyst på brettspillet Australia siden eg fekk prøva det då eg va på besøk hos Preikestolen Gamers. Klarte ikkje holda meg lenger, og bestilte det fra USA. Komme i posten snart håbe eg.

Salig ordkaos

2009-06-23T12:11:00.000+02:00

Nye småtanker på solabladet.no publisert.

Nå er det istid

2009-05-28T14:24:00.002+02:00

- Skal du ha en is?

For et utrolig dumt spørsmål. Selvfølgelig skal jeg ha en is. Det er bare de slankehysteriske som svarer nei til slikt. Og det finnes jo for så vidt en god del av dem, men ikke denne karen. Det ser man jo.

Les resten av småtankene her.

Evig kvinnedag

2009-03-04T14:36:00.002+01:00

På sundag er det kvinnedagen. Eg skriv det no, slik at du har sjanse til å førebu deg. Ein heilt eigen dag har dei klart å karra til seg. Me stakkarar som har hår i navlen, må klare oss med dei resterande 364 dagane.

Les resten av småtankene her.

Debut

2009-02-15T13:38:00.002+01:00

En anonym har ytret ønske om oppdatering fra livet i Solabladet. I går debuterte jeg med min første publiserte nyhet. Den ligger på Solabladet.no - gå inn og sjekk ut.

De første dagene har gått ut på følgende:

Lære nye rutiner
Få tekniske ting som printer, mail, telefon etc til å fungere
Sette seg inn i Quark
Sette seg inn i Mac
Vanlig journalistisk arbeid

Jeg har vært ute og tatt litt bilder som skal brukes i vår neste utgave, og i går var jeg altså på Sola Golfklubb sin bane og laget en skisak.

På mandag skal jeg underskrive arbeidskontrakten.

Så langt alt vel :-)

Hurra

2009-02-11T12:10:00.002+01:00

For meg. I går hadde eg bursdag. Me rakk både barnaselskap og venneselskap. (Eg regne stort sett de fleste familiemedlemmene mine som barn).

På gavebordet kom det både kokosmelk og grytebønner. Fantastisk.

Nå nyte eg min siste dag som arbeidsledig før eg begynne i ny jobb i morgen. Det ska bli merkelig å stå opp tidlig på regelmessig basis. Men det går seg vel te.

Hestetoast

2009-02-08T23:01:00.003+01:00

Eg håbe du lot deg lokka te å lesa dette innlegget på grunn av den hes(t)lige tittelen.

Eg har gjort någen endringer i linkene på bloggen. Med tanke på den nye jobben min, har eg ikkje lenger link te aftenbladet.no. O no. Nå e det Solabladet som gjelde. Fra og me torsdag ikkje minst.

Eg har og lagt te to blogger i blogglistå. Lisa-Maria har debutert i bloggeverdenen, velkommen ska hu ver. I tillegg legge mi venninna Nina ut litt bildeknask fra Kairo. Eg har og lagt te ein del i ønskelistå mi. Dvs de brettspelå eg sikle på for tiå. Pluss litt aent smågodt.

Denne helgå har vært svært kjekk og innholdsrik. Någen stikkord: Surrogatkrik, brettspel te langt på natt, barnepass, kino (The Curious Case of Benjamin Button - ytterst god film forresten), bollebaking og LASAR.

Någen vil gjerna reagere på at Trine sin blogg nå bære navnet Lyesauen. Det e rett og slett fordi hu trygla meg om at eg ikkje sko kalla an Lyekuå...

Bildeutfordring

2009-02-04T15:20:00.003+01:00

Jeg har blitt utfordret av min venn Sjøsamen.

Utfordringen er som følger:

Åpne bildemappa eller det stedet du lagrer bilder på datamaskinen
Finn den sjette undermappa
Velg det sjette bildet
Publiser det (på en blogg eller annet egnet medium)
Skriv litt om bildet

Så her komme bildet:

Mappe nr. 6 hette "Hellasbilder" og e naturlig nok bilder fra Hellas-turen eg og kånå va på i høst. Dette bildet e tatt nokså tidlig på turen, og vise det minimalistiske svømmebassenget der me overnatta fysste kvelden. Me hadde egentlig tenkt å ta ferja over te Naxos fysste dagen, men siden flyet vårt tok ein omvei te Kreta(!) før det landa på Santorini, rakk me ikkje siste båt. Derfor måtte me pent finna husrom for natten.

Så e det sånn at utfordringå blir sendt videre. Eg utfordre dermed Trine, Stågen, Peri, Tore og Sirbull.

Fint hvis dokk legge igjen ein kommentar når dokk har svart på utfordringen...

Fast jobb

2009-02-02T15:10:00.003+01:00

Utrolig deilig! I dag kom beskjeden jeg ventet på; Solabladet vil ansette meg som journalist i fast jobb. Jeg starter 12. februar.

Etter å ha gått som tilkallingsvikar i Aftenbladet siden april i fjor, er det deilig å få en mer forutsigbar jobb.

Solabladet er en avis i Jæren Avis-konsernet og var faktisk den avisen som hadde best utvikling i sist lesertallundersøkelse på nasjonalt plan. Avisen har cirka 20.000 lesere og dekker Sola kommune.

Arbeidssted vil være redaksjonen i Sola sentrum, som ligger 12,5 km fra huset i Kvernevik. (Aftenbladets redaksjon ligger 12 km unna).

I Solabladet er det journalistene selv som fotograferer, så jeg satser på at min NRK-venn Øyvind Bye Skille vil gi meg noen gode fototips før jeg starter...

Ps: Solabladet har bedriftslag i squash; kan det bli bedre?

Jeg gleder meg til å starte i ny jobb...

El Grande

2009-01-15T13:54:00.003+01:00

Hvilket spill. El Grande er et meget godt brettspill som faktisk ikke tar spesielt lang tid å lære. Det fungerer godt å spille dette en kveld, selv om du er den eneste rundt bordet som har prøvd det før.

I El Grande gjelder det å ha mest mulig innflytelse i forskjellige spanske regioner. Hver spiller må forsøke å distribuere sine caballeros på en best mulig måte. I begynnelsen av hver runde legger spillerne ned et maktkort som bestemmer turrekkefølgen. Høyt kort gir flere valgmuligheter blant aksjonskortene, men en får færre caballeros (brikker) til disposisjon.

Denne mekanikken gjør at en bør vurdere nøye hva slags maktkort en skal legge ned. Hver spiller får velge et aksjonskort. Det fascinerende med El Grande er at disse kortene alltid gir deg fantastiske fordeler. Det er som regel så mye morsomt å gjøre, at det er vanskelig å bestemme seg. Samtidig kan det være at de forskjellige aksjonene vil gavne motspillerne mer enn deg. Da kan du velge å la handlingen utgå.

Spillet kan minne om et krigsspill i utseende og oppsett, men i El Grande kriger man ikke. Riktignok kan andres spillebrikker flyttes til en annen region eller fjernes fra brettet, men reine krigshandlinger slipper en unna.

Fangetårnet, Castillo, gir assosiasjoner til kamptårnet i Wallenstein og Shogun, og tilfører et herlig x-moment.

Alt i alt et herlig spill som gir utfordringer til de som liker å tenke litt, men som også engasjerer nybegynnere.

Jeg gir El Grande karakteren 10 av 10 mulige poeng.

Jobb igjen

2009-01-15T13:50:00.002+01:00

Itte ein skral åpning av året med tanke på jobbing, har de to siste dagene blitt tilbragt i nettredaksjonen.

Samtidig har eg nå et par jobbsøknader inne. Så får me se koss d går...

Ellers kan eg beretta at eg har hatt meg ein tur te Jørpeland. Utfyllande info finne du i dette blogginnlegget.

Retrospektivt innlegg

2009-01-03T12:02:00.004+01:00

Vi skriver nå 2009 i stedet for 2008. Et år med mye forskjellig innhold er over. Her kommer et lite tilbakeblikk.

Jeg spiste, pustet, sov, snakket, lyttet, løp, gikk, lekte, plystret, sang, hoppet, nikket, neiet, bukket, koste, snufset, gråt, hostet, harket, lå, sto, satt, lo, hikstet, smilte, snerret, spilte, gliste, blinket, himlet, hinket, haltet, klappet, hoiet, skrek, brølte, ropte, hvisket, skrev, leste, noterte, tolket, analyserte og forsto.

Jeg levde.

I året som kommer, satser jeg på å gjøre mye det samme...

Julaften

2008-12-25T09:27:00.007+01:00

Årets beste dag, julaften, er over for denne gang. Her følger et referat fra begivenheten.

For å få mest mulig ut av feiringen, sto jeg opp kvart over 6. Det er faktisk sykt tidlig. Turen gikk til Aftenbladet. Her laget jeg en rekke forskjellige saker. Formiddagens høydepunkt var selvfølgelig å se Tre nøtter til Askepott på 132 tommer.

Fotografiet er knipset av kollega Cornelius Munkvik.

Etter en forholdsvis morsom og hendelsesfattig jobbøkt, stakk jeg hjem, dusjet og gikk i kirka.

Så var det pinnekjøtt og en monsteraktig stor pakkehaug.

Det kom faktisk enda et par poser med pakker etter at jeg tok dette bildet.

For de materialistiske: Her er et utvalg av gavene jeg og kona fikk:

Brettspill:
Agricola (x2)
Caylus
Eufrat og Tigris
Domino (kanskje ikke egentlig et brettspill)

Blir altså nødt til å bytte det ene Agricolaet, men det er jo bare morsomt...

Fra kona fikk jeg parfyme og håndlagede tøfler.

Ellers:
Batteriladet drill
Bor- og bitsett
Pipenøkkelsett
Stor bag
Teflonduker
Sykkelhansker (kona fikk disse)
Belte med to spenner (jeg fikk)
Håndstrikket sjal (kona igjen)
Kakefat
Fotoalbum (min presang til kona)
Kjole (til kona igjen...)
En pen slump penger
Regntrekkponchoer

Nå har jeg helt sikkert glemt en del, men har ikke full oversikt her jeg sitter nå...

Seinere på kvelden kom det desiderte høydepunktet. Etter at barna var i seng kom brettspillene på bordet. Vi tok en omgang Trivial Pursuit med to lag. De yngste mot de eldste. Etter 45 minutt hadde vi vunnet. Gamlingene fikk ett kakestykke.

Så åpnet vi spillet "Like par leker best". Dette var en av gavene våre til Keiko og Marie.

Ettersom vi var seks par, passet dette spillet godt. Kort fortalt gjelder det å svare det som du tror partneren vil svare på ymse spørsmål. Ustyrtelig morsomt, spesielt når den ene kategorien er sex og erotikk.

Nevøen min på syv år våknet av latterbrølene og undret seg over hva vi lo så kraftig av. Spillet ble avsluttet klokka 02.17. Da var det på tide å gå hjem...

Alt i alt en fantastisk jul...

Julebrev

2008-12-18T12:22:00.002+01:00

Vel, eg har jo blitt litt etablert det sista året. Ferdig å studera e eg, og nyinnflytta i rekkehus. Av den grunn fant eg og kånå ud at me burde laga et julabrev.

Hjemma på Tuå der eg vokste opp, e julabrev ein lang og kjær tradisjon. Eller, det spørs jo kem du spør. For mor e det vel kanskje mest et ork, ittesom det ikkje alltid e lett å få resten av husets beboere te å lystra den strenge deadlinen. Men nå må det jo ha roa seg litt, ittesom alle ongane har flytta ud.

Her i huset ekje det med deadline så farligt. Eg e vante med det fra jobben. På nettet e det jo til og med kontinuerlige deadline, og i går hadde me sak om rentekuttet cirka kl. 14.02. Eg tvile på at de som lese nettavisene merke så mye forskjell, men det betyr mye internt å ver 10 sekund før konkurrenten...

Men nå snakke eg meg vekk fra det eg egentlig sko snakka om, nemlig julebrevet.

Me har laga et julebrev. Det blei ei a4-side i word. Dette har me tenkt å skriva ut og levera te de slektningene me treffe på i ymse familieselskaper i julå. Me tar oss ikkje råd te porto og frimerker og sånt. Så dersom du har veldig lyst på et julebrev du og (om du då ikkje e i slektå altså), så må du nesten slenga inn ein kommentar her, eller senda meg ein mail.

Eg komme ikkje te å slenga ut julabrevet her på bloggen,,, det får ver måde på udlevering øve nettet...

Smerte

2008-12-11T14:31:00.002+01:00

Se det for deg: Du e på ein fest i innlandet. Det begynne å bli seint, og den eine kompisen din sovne.

Ka foreslår du?

Joda: Me helle plumbo i boxeren hans!

Kjempesmart... eller ikkje...

Men heldigvis for oss som like å lese makabre nyheter, finnes det folk som tenke akkurat sånn.

Julastriå

2008-12-06T10:29:00.002+01:00

Ja, julastriå har definitivt begynt. Ei travel uga me tidligvakter fra lørdag te onsdag (opp kl 05.15), begravelse te morfar og planlegging av julaball, nærme seg slutten.

I kveld e det altså julaball, og eg ska ver konferansier. Eg har brukt ein del seine nattetimer på forberedelser, så eg satse på at humoren blir så tørr/elendig at det rett og slitt blir litt morsomt. Medlidenhetslatter e jo latter det og, uansett...

For øvrig må eg sei at tiå går sykt fort. Då eg va liden, huske eg at desember gjekk utrolig seint fram te julaftå. Nå e me nesten komt te andre søndag i advent, og eg syns egentlig ennå det e for gale at julamarsipanen har komt i hyllene. Eg e kanskje blitt litt gammale. Eg trodde at eg hadde gode tid te å fiksa julapresang te kånå, men nå begynne eg å kjenna tidspresset ligavel. (Alle de andre pakkene e faktisk tilnærma i boks).

Men heldigvis så e d ikkje så farligt me den der tiå. Tiå har me jo egentlig nok av, hvis me tenke oss om. Heldigvis.

Sitert

2008-12-01T15:17:00.004+01:00

Eg har nå jobba 3 dager i strekk. Morgenvakter som frontsjef. Ska jobba tirsdag og onsdag også, så det e ikkje måte på. I helgå fekk eg inn ein sak om ka så hadde skjedd i Haugesund i helgå. Tittelen på saken journalisten leverte, va "Fyll og bråk i Haugesund".

Eg har jo vært på jobb ein god del helger, og som regel e det alltid ganske mye fyll og bråk å beretta om i Haugesund. Det kan ver at Haugesund-politiet har litt mer kapasitet te å gidda å fortella te pressen ka så har skjedd, enn det politiet i Sør-Rogaland har, men det e uansett et faktum at det alltid skjer masse garp der oppe på Haugalandet.

Av den grunn slengte eg altså på ein stikktittel. For de som lure: Ein stikktittel e ein tittel med mindre skriftstørrelse enn hovedtittelen. Den plasseres over hovedtittelen, og har (i alle fall hos Aftenbladet) alltid et kolon (eventuelt spørsmålstegn) itte seg. Stikktittel brukes gjerna for å gi leseren informasjon om geografisk opprinnelse for nyheten, eller for å gi ekstra informasjon uten å bruka ein "overlessa" tittel.

Eksempel:

Madla Amfi:
Tre evnukker tatt for butikktyveri

Her er stikktittelen brukt for å slippe å skrive "Tre evnukker tatt for butikktyveri på Madla Amfi".

Stikktittelen brukes gjerne også til å lage en litt humoristisk vinkling.

Uansett, nok om det. Eg lagte altså ein stikktittel, og i skrivende stund har eg den ære av å ver sitert på Journalisten.no.

Kult.

Foto: Skjermdump fra journalisten.no.

Et julecruise

2008-11-27T12:58:00.002+01:00

Denne ugå e eg på cruise.

Fra Stavanger te Halden, te Oslo og så tebage te Stavanger igjen. Har også vært på ein harrytur te Sverige.

Akkurat nå e eg i Oslo, cirka 50 meter fra Kongeskipet Norge. Me har avgang klokkå 14, og ankomme Stavanger imårå. Har ikkje hatt så god internettilgang (åpent hav e ikkje alltid genialt med tanke på trådløst nett), men håpe i alle fall å få publisert dette innlegget.

Det komme kanskje et litt fyldigere innlegg fra turen, men eg kan ikkje lova någe...
Julastriå vettu...

Slide også litt med å lasta opp bilder pga treigt nett....

Det e snart jul

2008-11-22T02:40:00.002+01:00

Eg glede meg skikkelig te jul.

Det kan ver at det e snøen så snakke, men eg e nesten i julastemning allerede. Mandlene e kjypt inn, så det e ikkje altfor lenge te marsipanen kan lagas heller. Siden eg har fæl døgnrytme, tenkte eg å laga ei lista over ti ting eg syns e ekstra kjekke me julen:

Hjemmelaga marsipan
Pinnakjøtt
Någen sånne pyntenisser som sitte på et trehus med lys i. Det e bomull på taket.
Å få brettspel i presang
Tou eplemost
Skruk - Stjernen ledet vise menn, spor nr. 2. Obligatorisk julasang.
Driving home for christmas. Obligatorisk julasang på engelsk.
Julakalender
Romjulsfotball på madlabanen
Familie

Jobb igjen

2008-11-18T23:59:00.002+01:00

Itte ein periode me lide jobbing, e eg plutselig blitt attraktiv på markedet igjen. I mårå har eg faktisk blitt tilbudt jobbing i 18 timer i strekk...

Det må nok seiast at det ikkje va meiningå å bli sport om å jobba så mye, men sånn går det når det e to forskjellige folk så har ansvar for å hanka inn vikarer. Eg blei sport om kveldsjobbing fysst, så det blir te at eg ska jobba fra klokkå 14 te midnatt. Eg sleppe altså å snu rundt på døgnrytmen min. Herligt.

Så hvis du har et fantastisk nyhetstips i mårå ein gang itte klokkå 2, så vett du kem du ringe.

Libris

2008-11-16T22:38:00.003+01:00

I går va eg på Kvadrat me kånå. Me gjor oss nesten ferdige me julepresangene. Deiligt.

Men eg skakje dvela så mye ved akkurat det. Då me va på quaddå, va eg som vanlig ein tur inne på min yndlingsbutikk - Libris.

Denne fantastiske bokhandelen må ha ein meget spillinteressert eier. Hyllene bugne over av fantastiske titler. Ikkje så ekstremt mange av kvert spel, men nok. Og når et spel blir solgt ut, så går det ikkje så mange uker før det har komt inn et par nye. I går hadde det komt inn et etterlengta spel, nemlig Agricola.

Dette spelet ønske eg meg ganske så mye te jul. Hadde det ikkje vært for at kånå stoppde meg, hadde eg kjøpt det sjøl allerede i går. Men någe må ein jo ønska seg.

Det e egentlig ganske imponerande at Libris har klart å få inn Agricola allerede. Spelet har vært utsolgt og vanskelig å få tag i ei stonn. Men de hadde faktisk så mye som seks eksemplarer. Men disse ryke nok raskt når julehandelen begynne for fullt, så eg anbefale folk å springa te quaddå hvis de har tenkt å kjøpa Agricola...

Eg for min del, har brettspillinnkjøpsforbud....

Akk ja... Heldigvis e det bare 5 uker te jul...

Kjellerminner

2008-11-14T01:27:00.003+01:00

Då eg vokste opp, hadde me et eget datarom i huset vårt. Det blei kalt datarommet fordi det va der eldstebror hadde macintoshen sin. På flerre tidspunkt va det vel også merr enn ein datamaskin i rommet. Datarommet fungerte som kjellerstua, men bar alltid navnet datarommet. Gangen i øverste etasje i huset hette for øvrig ennå "den røde gangen". Det røde teppet blei kassert då far la parkett i gangen for cirka 10 år siden.

I datarommet va det teppe på alt golvarealet. Det va sofa og et stort bord. Me hadde og ei plata me av og te la oppå bordet, og vips så hadde med bordtennisbord. Kanskje ikkje internasjonale mål, men hvis me va så nøbne på det, konne me jo bare besøga Mats borti Gjerdesberget.

Datarommet blei brukt te så mangt. Me spelte data, så klart, favorittene va Glider og Sid Meyers Civilization. (Den fysste altså). Eg huske og at de kulaste spelå på mac va et som eg tror bare hette helicopter. Spelet gjekk ud på å landa et helikopter på mest mulig skånsom måte. Herligt. I svart/kvitt så klart.

Et aent klare eg ikkje erindra sikkert ka hetta, men du va ein liten svarte mann som sprang i stiger. Kan det stemma at spelets tittel va Leprechaun? Det gjaldt uansett å komma seg igjennom rommet uten å bli tatt av andre folk som fulgte itte deg. Du konne grava hål i bakken, som de stygge mennene sprang neri (de vakje så smarte), og så grodde hålet igjen sånn at de døde. Yngstebror va ganske gode huske eg. Fantastisk spel.

Det nevnte bordet (som blei brukt te bordtennis), konne og brugast te å laga borg/hytta. Då stjal me alle teppene fra stuå oppe, og danderte de sånn at me hadde vårt eget lille hus. Ved eksperimentell stabling av ein sovesofa og andre møbler, fekk me ganske kreative byggverk. Va det lørdag, tog me gjerna turen te Mattuå (nærbutikken) for å kjøba snob. Me fant ut at is va ganske billigt i forhold te kor lenge an faktisk vare, så det blei ofte te at me spleisa på ein toliter med Hennig Olsen. Pistasj va favoritt. Ingenting va bedre enn å sitta krokbøyd onna et bord me ein liter pistasjis. Det heila toppa seg då me fekk stjåle Vidars lille svarte tv ner i kjelleren. Då hadde me is, hytta og tv. Magisk.

Borg/hytte/hus-byggingå kom og te nytte då me kjørte i gang med strikkekrig. I et av mor og fars kjøkkenskap va det ein isboks full av strikker. Eg e klar over at det e grammatikalsk feil å sei strikker, men eg skrive på dialekt...

Då me hadde strikkekrig, fordelte me alle strikkane mellom lagå. (Ofte va det bare meg og yngstebror). Det va alltid viktigt å fordela de kvide saftige strikkene jevnt. Disse va tjukke, svære, kraftige og deilige. Det va ikkje så mange av de, så du måtte vurdera nøye ka ti de sko brugast. Blei du troffen av ein kvide, så sleid du. Det reiv.

Resten av strikkene va merr ordinære. Som våpen, brukte me ymse ting, blant annet ein linjal. Men den beste linjalen blei knukke i ein krig, meine eg å huska. Heldigvis visste me råd. Me tog av beinå te et foozeballspel. Lange, blå metallrøyr. Fantastisk.

Akk ja, de minnene. Nå fekk eg lyst å ha strikkekrig... Bare synd at datarommet e ein leilighet... Med parkett.

En nyhetsuke

2008-11-09T18:04:00.004+01:00

Ei lang nyhetsuga nærme seg slutten. Eg har jobba 6 dager denne ugå, og eg vil nå dela det eg oppfatte som de sakene du absolutt bør ha fått me deg. Hvis du ikkje har fått de me deg, så bør du klikka deg inn og bli vis/klok/underholdt.

Frisørlauget meine at billigfrisører ødelegge yrket. Logikken e at hvis du prestere å bruga 30 minutt på å stussa någen på håvet me ein barbermaskin (kjøpes på clas ohlson te 199), og så ber om MINDRE enn 450 kroner for å gjørr dette, så e du ein skam for yrket.

Någen vil kanskje hevda at Frisørlauget bare prøve å unngå hardt arbeid og anstendige priser. Eg e ein av de. For øvrig kan eg ikkje huska sist eg faktisk betalte någen for å klippa meg.

I dag va det ein bil som gjekk tom for bensin på Bybrua. Det e jo i og for seg ikkje någen stor sak, men når Hundvåg-bussen velge å krasja bilen rett i rumpå, så blir det jo litt komisk.

Moralen e: Går du tom for bensin på ei bru, ikkje still deg i kollektivfeltet.

Ugås store snakkis e selvfølgelig søppelberget på Eiganes. Eltervågs container service (ja, de skrive dessverre navnet sitt sånn) har ikkje akkurat forbedra ryktet sitt her i byen itte denne fantastiske episoden.

"Ja hvis ingen betale for containeren, så tømme me båset i hagen din". Ein kul trussel, som mange kan slenga ud. Men de færreste velge faktisk å gjennomføra det. Men det gjorde Eltervåg. Kult. Men kanskje ikkje spesielt smart.

Te sist tar eg i all beskjedenhet me ein sag eg skreiv sjøl. I tågå måtte luftambulansen rett og slett landa på ein fodballbane. Kanskje ikkje den styste sagen i verden, men stiligt at kem som helst konne stikka bort og tagga ner helikopteret som sto ubeskytta og aleina på Hinna-grusen.

Heldigvis gjorde ingen det.

Gratulerer Obama

2008-11-05T02:10:00.002+01:00

Det gjekk vel som de fleste trodde.

Nå har Obama vunne i Pennsylvania, og då tror eg at eg tar kvelden.

Garasjeportåpner

2008-11-03T23:44:00.004+01:00

Ka kan vel ver merr tilfredsstillande enn å montera sin egen garasjeportåpner?

Skifta oljefilter, seie du kanskje.

Eg vil sidestille de to prestasjonene.

Uansett så e begge deler ekstremt deiligt å få te. Og lørdag va dagen det skjedde.

Itte ein snartur te Montér, som viste seg å ha garasjeportåpner på tilbud, bar det hjem te garasjen. Som co-montør hadde eg me meg Dennis.

Denne porten har vi oppe på 10 minutt, sa sørlendingen. Eg va ein god del merr skeptisk. Eg spådde at me aldri kom t å klara dette uden å konsultera minst et par fedre og någen sivilingeniører.

Kombinasjonen av Dennis' naivitet og pågangsmot og min pessimisme og realistiske tilnærming, slo godt an.

Eg fungerte som kontrollmekanisme for sørlendingens mekaniske krumspring, og itte ei god økt på cirka 4 timer, va porten blitt mekanisk.

Nå e det slutt på skraping av isbelagte ruter. Absolutt verdt pengene og arbeidet.

For øvrig kan eg meddela at eg har kjøpt Enjo vindusvasksystem, så nå går det faktisk an å se inn/ut vinduene her i stuå. (Mor og far: nå ska me snart levera tebage nal og vindusvask så me har tyvlånt av dokk i to måneder - har dokk merka det?)

Knask eller knep

2008-11-01T01:53:00.004+01:00

Ja, då har me vært igjennom årets halloween. Halloween e altså den amerikanske utgaven av allehelgensaften, men i motsetning te oss nordmenn, som kalle kvelden før allehelgenssøndag for allehelgensaften, så e halloween ein datobestemt merkedag, satt te 31 oktober.

Allehelgenssøndag e nå på søndag, så per definisjon e det faktisk mulig å gå knask eller knep på lørdagskvelden også. Men ittesom knask eller knep (eller trick or treat om du vil) e ein amerikansk tradisjon, vil det kanskje ver å dra an litt vel langt.

Uansett, for de som e interessert, vil eg nå beretta litt om koss halloweenfeiringå arta seg her i Vigå.

Eg vil anslo antallet barn på dørå fram te klokkå 19.55 (då gjekk eg på krik) te cirka 12.

Det gjekk svært hardt utøve de ti pladene med kokesjokolade eg hadde i skoffå. (svært billig på europris - hot tips).

Det morsomme va at eg va kraftig urettferdig i utdelingen. Den fysste som kom, fekk to heile plater, men når det kom fem stykk på dørå på ein gang, valgte eg å bare brekka opp någen ruder te kver.

For øvrig var kveldens yngste anslagsvis 3 år. Geleida av to voksne damer og utkledd i tigerkostyme. At eg konsekvent åpna dørå med et skremmende brøl, va kanskje litt i overkant akkurat i dette tilfellet. Hu klarte ikkje å sei et ord, stakkars lille... men sjokolade fekk hu...

Dugnadsånden lever

2008-10-29T14:55:00.002+01:00

Eg må få lov å sei at samfunnet ikkje e så råttent og forderva som mangen kanskje vil ha det te.

I dag har eg tatt 3 telefoner te 3 forskjellige damer, og utbytte av disse samtalene blei 80 rundstykker, gratis pålegg og gratis drikke te KRIK LASAR-samlingå så ska ver på søndag.

Sånn så det gjør meg rett og slett glad. Når Gjedrem i tillegg sette ner rentå, må det ver lov å kosta på seg et smil.

For øvrig kan eg melda om at eg e inne i ein ukristelige døgnrytme.

Hverdag

2008-10-27T14:07:00.002+01:00

Så er det igjen ei ny uke. Helgå blei avslutta me volleyball i gymsalen på Revheim. Te alles overraskelse sa storebror Trygve ja te invitasjonen. Hans første idrettsprestasjoner på minst ett år. Gratulerer. Kjekt å få litt kontinuitet på volleyballen - me har fått spelt ganske regelmessig på søndagene. Neste søndag blir det derimot ikkje speling, pga LASAR-samling.

Men ellers spele me kl. 19.30 på søndagene. I går va me 8 stykk - ein fin gjeng. Me spelte 6 sett me de samå lagå, siden de va så jevne. Total stilling: 3-3. Me gadd ikkje å spela någe avgjørande sett, for det hadde vært så kjipt for de andre å gå hjem me ein dårlig følelse.

Ellers kan eg meddela at det blir kveldsjobbing på meg denne ugå. Eg ska jobba kveldsvakter mandag te lørdag. Men eg har fri på freddan, så eg får me meg KRIK.

Javel. Dette va absolutt et usedvanlig trivielt innlegg med lide revolusjonerande innhold. Men så e det jo hverdag.

Mann + kvinne

2008-10-25T15:28:00.002+02:00

Dagens overskrift e ein rebus, og løsningsordet e det geografiske stedet eg befinne meg denne helgå.

Eg har allerede fått spelt to omganger med mitt nyanskafne spel Oregon denne helgå, så det må jo seiast å ver ein god start på weekenden. Det komme nok ein anmeldelse av dette spelet om ikkje altfor lenge. Utenom det så registrere eg at eg bor på Vestlandet, og at veret ikkje e skånsomt.

Andre ting som e verdt å nevna, e at yngstebror har latt seg inspirera te å laga blogg. Peris verden finne du ved å trykka på link i bloglistå te høyre. Eg vil ellers oppfordra alle te å registrera seg som lesere/følgere av denne bloggen. Det gjør du óg i høyremargen.

For øvrig kan eg få gratulera den mannlige parten av opphavet mitt med ein fyldig reportasje fra M/S Gann i lørdagsbilaget te Nord-Rogalands ledende avis. E litt skoffa øve at far ikkje sneig seg med på ett av de mange bildene, men det får ver nok med artikkelen i gratispublikasjonen "Lokalavisen" som overraskende nok dumpa ner i postkassen vår denne ugå.

Godt å se at det e folk i familien så e merr i mediene enn meg...

Bensinhamstring

2008-10-21T00:29:00.004+02:00

Me journalister lage jo gjerna nye ord, og bensinhamstring e vel kanskje et godt eksempel på et journalistskapt begrep.

Som andre bileiere kanskje har fått med seg, har det foregått ein lokal priskrig på bensin (bensinkrig om du vil) den siste tiå. Prisene har vært nere i cirka 10,50 per liter her i området. Priskrigen foregår også i andre deler av landet. Vg melde at prisen faktisk har komt ner onna tieren någen plasser.

For de av oss som huske at far fylte bensin for 6 kroner literen på vei hjem fra svømmehallen på lørdagen, så e det jo egentlig litt rart å tenka på at folk nå faktisk hamstre bensin. Jada, eg vett at det e någe så hette inflasjon, eg har faktisk fordypning i sosøk fra videregående, men ligavel...

Uansett: Hamstre egentlig folk bensin? Eg har ein følelse av at dette e medieskapt. Jada, bensinstasjoner på Vardenes og Mosterøy har gått tomme for bensin, men det trenge vel ikkje bety at folk springe te pumpene med jerrykanner og fylle det de e kar om?

La oss regna litt på det: Før priskrigen låg prisene mellom 12 og 13 kroner. La oss sei 12,50 som ein gjennomsnittspris. I kveld va prisen på Esso Sunde 10,58. Me kan runde nedover te 10,50 for å gjørr det enkelt å regna. (Shell Kvernevik hadde prisen 12,50, så det kan ver de har gitt opp priskrigen).

Fylle du opp ein tank på 50 liter, så betale du altså ein hundrelapp mindre i dag enn når prisene e normale. Det e jo vel og bra. Men så komme me te hamstringå. Dersom du ska lagra bensin lovlig, e du nødt te å ha det på ein sertifisert beholder. Jerrykanner e et eksempel på det.
Denne jerrykannå romme 20 liter. Dersom du tenke å oppbevara bensinen i huset ditt, så nytte det ikkje å fylla på an merr enn 5 liter. Det e ikkje lov å ha merr enn fem liter bensin lagra i huset ditt. Du tenke kanskje at dette e det bare å drida i, og kem bryr seg. Men eg kan tenka meg at det ikkje vil ver kjekt å snakka me forsikringsselskapet dagen itte huset har brent ner, og de finne 10 halvsvidde jerrykanner blant husrestene...

Har du derimot frittstående garasje, har du lov å lagra 100 liter. La oss nå sei at du faktisk har frittstående garasje, då har du ein potensiell mulighet te å spara 200 kroner på lagring av bensin. (2 kroner i prisforskjell før og etter priskrigen multiplisert med 100 liter)

For å lagra disse 200 literne trenge du 10 jerrykanner av typen ovenfor. Tror du at du får tag i 10 sånne kanner for ein 200-lapp?

Det tror ikkje eg.

Konklusjon: Bensinhamstring blir bare for dumt.

Dersom du mot formodning sko ha ei jerrykanna liggande og slenga fra før av, kan du jo selvfølgelig fylla på den neste gang du e på bensinstasjonen. Du kan fort spara et par tiere på det... Hvis ikkje, tror eg du ska gjørr sånn så meg: Fyll opp tanken, men forhold deg ellers i ro.

Tv

2008-10-19T23:56:00.002+02:00

Tven min står i garasjen. Den nyaste tven min e sendt inn te reparasjon. Så nå ser eg på ein kvide vegg.

Ellers kan eg fortella at helgå e brukt te følgende formål: Student-KRIK, hybelkveld, misjonsmesse, sandvolleyball på Sandnes, grøt hos søs m/fam, spelekveld med kånå, Stig og Roger, FFK-Viking på tv og volleyball på Revheim.

Nå har eg vondt i skuldrene og nakken.

I mårå ska eg sitta barnavakt. (Ikkje for kånå, men for 3 galne onkelonger).

God natt.

Irritasjon

2008-10-17T12:39:00.002+02:00

Dette innlegget skrive eg for å få ut frustrasjon.

Se for deg følgende scenario: Du har vært på reise, og ankomme Norge igjen. Du har sloppe ut av flyet og komt deg te bagasjebåndet. Ankomsthallen fylles opp av de same folkå du har hatt tett rondt deg i flyet. Bagasjen lar som vanlig venta på seg. Så pipe det, et lys begynne å blinka, og bagasjen komme rullande.

Men ka skjer? Joda, samtlige av folkå så ska ha bagasjen sin, tenke at akkorat deiras bagasje e jo bare nødt t å komma fysst. Og hvis de i det heila tatt ska ha sjanse te å få me seg denne bagasjen, så e de nødt t å stilla seg klin innte bagasjebåndet. For å få me seg bagasjen, e de nødt t å blokkera all tegang te båndet, heilt te bagasjen komme. Det merkelige e at denne tankegangen gjelde stort sett nesten alle reisende. Bagasjebåndet fylles opp. Ofte blokkere disse folkene ikkje bare tilgangen te båndet, men også utsikten te ka slags bagasje som komme forbi.

Koffor kan ikkje folk forstå at det går an å stå for eksempel 3 t 4 meter vekke innte ein ser bagasjen sin komma? Når dette kolliet då passere deg, kan du elegant ta 4 skritt fram og ta bagasjen din. Då sleppe du å dytta vekk idiotiske halvbrisne charterturister, du sleppe å dunka te plagsomme småonger, og verden blir et mye bedre sted å værr.

Men neida. Det ville jo ha vært altfor oversiktelig og greit. Dumme nordmenn.

Ein annen ting e de som reise seg i det sekundet lyset med "fest setebeltet" slukkes i flykabinen. Koss e det egentlig de tenke?

"Eg e bare nødt te å reisa meg me ein gang nå, for eg har så ekstremt lyst å stå krokbøyd i ein trang flygang. Det kan jo dessuten ver at flyet akkurat denne eine gangen har klart å kobla te gaten og åpna dørene ekstremt raskt, sånn at de begynne å sleppa folk ut me ein gang. Og denne gangen komme sikkert bagasjen ekstremt raskt, sånn at hvis eg formodentlig sko få sleppa ut 10 sekund før de andre, så står sikkert bagasjen der nere og vente på meg.... jada... Dette blir nok bra ska du se...."

Off, seie eg bare...

Sånn kan det gå

2008-10-15T22:57:00.003+02:00

Det blei ingen norsk jubelkveld. Van Bommel ødela med et relativt pent volleytreff. Ligavel så hadde eg ein bra aften. Kånå laga hjemmalaga pizza, og Tommy, Dennis og Stig tog turen. På bildet e me fordypa i ein omgang Samurai.

Den fysste omgangen blei ein rein parademarsj. Eg satt igjen med 2 av 3 majoriteter. Tommy fekk mest ris, mens Dennis og Stig kom på den ynkelige delte sisteplassen.

Så tog Halte-Billy/krykkå/limpy/trebeinet turen hjem, og meg, Tommy og Stig tog ein avgjørande manns-duell. Kånå ville ikkje ver me, og fekk æren av å legga seg i stedet.

Det gnistra i sverdå, og ingen hadde egentlig kontroll på någe som helst. Stig hadde spart et arsenal av gode brikker te slutten, men det hjalp dessverre ikkje. Alle 3 fekk ein majoritet kver, og då gjelde det rett og slett å ha flest brikker.

Tommy hadde åtta brikker, Stig hadde åtta brikker, og Andreas fekk.....

Trommevirvel: Ni brikker!

Som den gode gentlemanbrettspiller eg e, lot eg selvfølgelig vær å gni dette inn hos motspillerne.

(Yeah right!)

Eg vant! Mohahahahahahahahahhahahhahahaaha.....

Takk for ein fin kveld, og god natt!

Kalimera

2008-10-13T12:37:00.007+02:00

Siden eg sa ha det på japansk, får eg sei god dag på gresk. Eg og kånå har altså vært ei uga i Hellas, nærmare bestemt Kykladene. Me tog til og med turen innom Kreta. Men det va absolutt ikkje med vilje. Det va någe gale me flappene te flyet, og då klarte me ikkje landa på den korte rullebanen på Santorini. Så då blei det ein ekstra lange flyreise på oss. Ein dude på Kreta måtte rett og slett fiksa flyet før me konne fly videre t Santorini. På grunn av denne forsinkelsen (cirka 3 timer totalt), rakk me ikkje å ta ferja te Naxos den fysste dagen, sånn så me hadde tenkt. Derfor blei det ei natt i Perissa på Santorini. Perissa ser sånn ud:

Itte ein dag i denne koselige byen, tog me ferja te Naxos - den stysste øyå i Kykladene. Her leide me ATV - All terrain vehicle - som må seies å ver ein fantastisk oppfinnelse. Verdt heile turen for min del, i alle fall. Me cruiste rundt på veiene, på grusveier, på turstier, på ekstreme partier og på deilige øde sandstrender. Herligt.

Her e eg på ei strand på østsidå av Naxos. Me hadde strandå for oss sjøl i 2 timer. Fint å reisa i lavsesongen.
Denne kjerkå her tog me oss ein tur te. Den kan ses fra veldig mange plasser på Naxos.

Det hang ei svere klokka rett utfor kjerkå. Eg tenkte at eg MÅTTE jo nesten bare dinga litt i an. Bare LITT. Kånå meinte eg ikkje burde tulla med de gresk-ortodokse kristne, men eg klarte ikkje å dy meg. Fyttikatta så mye lyd an lagte! Eg sko jo bare dinga littegrann. Men eg heiv meg øve an me begge hendene for å dempa lyden så godt eg konne. Ingen av innbyggerene i byen Filoti i bakgrunnen dro opp te kjerkå som følge av lyden, så eg håbe de ikkje merka det.

Her e kjerkå, med ein svart ravn sirklende rundt.

Me tog oss ein tur opp te någe gamle tempelgreier. Kult nok det, men eg syns dette flotte oliventreet va det kulaste å se på. Det va mange oliventrer i Hellas - men dette va kanskje det finaste.

Me stoppde og opp på ein kjerkegård. Alle gravene va av marmor. Må ver dyrt.

Kånå vise fram konglene sine. Disse blei eksportert te Norge og donert te svigermors konglefond.

Dårr e ein god del flotte vindmøller på Naxos. Denne holdt de på å restaurera då me va på besøg.
Yess. Då tror eg det va nok bildeshow for denne gang. Spesielt interesserte kan ta kontakt for privat fremvisning av resten av bildene.

Nå e det hverdag igjen med arbeidsløyse, strie og havrelefsa.

Sayonara

2008-10-03T00:14:00.002+02:00

Av mangel på gresk-kunnskaper, velge eg å sei ha det bra på japansk.

I mårå tar meg og kånå turen nordøve. Te Bergen rett og slett. Her ska me overnatta hos svogeren min, og så går flyet sørøve ganske så tidligt på lørdag. Det ska bli godt å komma ner i varmen.

Langtidsvarselet på yr.no seie at det faktisk vil bli ein dag heile neste uga der det e delvis skyet. Resten av dagene e det bare bilde av ei stor sol. Dette tolke eg positivt. Temperaturene ligge jevnt på 20 te 22 grader.

Men yr.no har tatt feil før.

Uansett. I dag har eg dømt ein ny fotballkamp. Det va litt løje, for eg trodde eg sko dømma ein juniorkamp, men så va alle spelerne myndige og hadde lappen etc. Så eg tror de va 19-års-juniorer, og ikkje 16-åringer, som eg hadde forventa.

Det gjekk nå greit ligavel.

Itte fotballkampen, va det duka for spelekveld. Stig, Dennis, Tommy, kånå og meg va me. Det vil sei at me fekk ta ein runde Wallenstein med "fullt brett" (Wallenstein er et spill for maks fem spillere). Kjekt.

Kånå og Stig leda klart itte fysste år, men meg og Tommy kom sterkt tebage.

Stilling itte fysste år:

Kånå: 23
Stig: 21
Dennis: 15
Andreas: 15
Tommy: 14

Kånå blei litt sure på meg fordi eg angivelig ska ha manipulert de andre spelerne te å angriba na. Må jo ta hu så lede, meine eg, men hu hadde kanskje et lite poeng.

Uansett førte ikkje manipulasjonen te hjemmeseier i kveld. Tommy blei for sterk, og blei skåna av Dennis i ein avgjørende krig.

Sluttstilling etter det andre året:

Tommy: 43
Andreas: 42
Kristin: 40
Stig: 38
Dennis: 26

Selvfølgelig ekstremt irriterande å bare ver ett poeng fra seier, men eg unne Tommy ein kraftig opptur i Wallenstein, så det va kjekt at han trakk det lengsta strået.

Yes. Det var det referatet. Kan ellers legga te at det va fornøyelig å se Brann drida seg ud i straffekonk. Nytte ikkje me Udjus i målet - de burde ha hatt meg i stedet. De kan umulig ha fått me seg straffekonken i Aftenbladets siste bedriftscupkamp, kor eg sto i mål...

Vel vel. Då tror eg at eg har fått sagt mitt for denne gang. Så snakkes me plutselig...

Ny måned

2008-10-01T00:40:00.003+02:00

Javel. Nå e det faktisk blitt oktober, den tiende måneden i året.

Om 5 dager feire eg og kånå bryllupsdag. Og for å gjørr det litt merr romantisk enn det e i kvernavigå, tenkte me å feira her:

Så te helgå stikke eg av ei uga. Dokk får grina dokk i seng imens. Eg ska ha et nytt land inn i passet...

For øvrig kan eg meddela at eg ikkje komme te å informera familien om denne turen. De får rett og slett lera seg å stikka innom bloggen min av og te...

Ellers: Siden sist har eg dømt fotballkamp - Hinna mot Frøyland (resultat: 0-1). Eg har vært på KRIK Lasar-møte og sett fotballkamp (Manu mot Aalborg). I går tok eg magnetisk resonanstomografi (Trine - bare googla det...). Det lagte mye lyd. Han sykehusduden ga meg ein dingseboms eg konne trykka på hvis de sko avbryda - fyst og fremst for de me klaustrofobi, sa han. Eg fekk og hørselvern der de spelte P4. Eg vurderte sterkt å trykka på dingsebomsen då de spelte Shania Twain, men eg beid det i meg. Eg hadde tross alt ikkje lyst å la kompisen min, Angus, venta så lenge.

Han va nemlig på besøg fordi han sko inn i rekrutten på Madlaleiren. Men det e ein annen historie.

Pollingen her på bloggen e nå avslutta. Det blei Wallenstein som vant. Spelet fekk 37 prosent av stemmene. Nå vurdere eg å laga ein ny poll for oktober, men eg vett ikkje om ka. Har du forslag?

Søndag

2008-09-28T23:29:00.002+02:00

Javel. Då va ei fin helg til ende.

Fredagen har eg allerede omtalt - det blei rekordbesøk her i rekkehuset.

Lørdagen blei også ein bra dag. Me hadde besøg av Trygve, Birgit og Nikolai. Kånå lagde grød, og det va digg. Då de gjekk, tog me turen t Salem, og itte møtet og litt nachos, tog me turen hjem samen me Johannes, Jul og Tommy. Itte mye diskusjon falt valget på Hawaii, Oslo.

For de som ikkje henge me, planen var altså å se film.

Akkompagnert av kald cola, chips og dip. Ein bra aften.

I dag kom Stig på besøg for å spela. Det blei fysst ein runde me Aqua Romana - byggespelet eg vant på økumenisk brettspillkveld for ei tid tebage. Alle, inkludert meg, trodde at eg sko vinna, men tror du ikkje pigede Stig knep seieren me ett poeng.

Juks. Han e jo nesten ingeniør. Sko bare mangla at han vant.

Så blei det ein runde Alhambra. Eg tapte så det sang, mens kånå cruiste inn te fyssteplass foran Stig.

Eg måtte få opp sjøltilliten, så eg fant fram Samurai fra hyllå. Kånå tog ein pause for å ta imot Lindbjørg som va innom på ein halvtimes besøk.

Stig va forresten flinke te å lera nye spel. Ikkje alle som orke å lera tri forskjellige spel på ein ittemiddag. Skrøyd t Stig.

Me spelte faktisk 4 omganger med Samurai. Det går jo ganske kjapt når ein e bare to spelere.

Fasit: 3 seiere te meg, 1 te Stig.

Eg e passelig fornøyd. Stig e smart.

Stig tog turen, me lagte pylsa me potetstappa. Det viste seg å ikkje ver et sjakktrekk.

Koffor ikkje?

Jo - me dro på besøk t kånå sitt syskenbarn på Hundvåg. Og der hadde hu og kjeresten trylla fram deilig lasagne med salat. Eg va sprekkmett, men du vett koss det e. Lasagne må jo ner uansett.

Ein fin kveld med mye cola. Det e derfor eg har energi te å skriva dette blogginnlegget.

I mårå ska eg henta Angus på Sola. Han ska inn i militeret. HAHA.

Jeje. Eg ska for øvrig på magnetisk resonanstomografi i mårå. Det kan jo bli spennande.

Så mens du google magnetisk resonanstomografi, takke eg for meg for denne gang....

Go natt.

Citadels

2008-09-27T10:58:00.005+02:00

Citadels er et morsomt lite spill. Når jeg skriver lite, så mener jeg lite. Min utgave har akkurat plass til alle kortene og brikkene. Ikke noe unødvendig fyllrom.

Spillet er ganske enkelt: Det går ut på å bygge bydeler i byen din, og for å gjøre dette, velger du hver runde en rolle som har en spesiell evne. Noen av rollene ødelegger mest for andre, som snikmorderen og tyven, mens andre igjen gir deg nyttige fordeler, for eksempel kremmeren og kongen.

Et viktig poeng, er å unngå å bli drept. Velger du et av de "gode" kortene, står du alltid i fare for å bli drept eller frastjålet. Den beste Citadels-spilleren er den som klarer å forutse hvilke roller de andre kommer til å velge, og for så vidt også hvilke roller de andre kommer til å knerte/stjele fra.

Spillets gode egenskaper, er at det til tider kan være meget spennende å finne ut hva de andre har valgt. Du må foreta kloke taktiske disposisjoner, og det psykologiske spillet er meget framtredende. Selvfølgelig er det verre å kalkulere de andres valg, dersom det er mange uerfarne spillere med - da kan du fort gå på en smell. Men det har jo sin sjarm, det også.

Det negative er at spillet har litt lite interaksjon. En spiller får bunken med rollekort, og mens han bestemmer seg for hvilket han vil ha, må resten av spillerne vente. I spill med mange spillere (og Citadels er best med mange spillere), kan det fort bli en del venting.

Likevel er spillet såpass fengende og morsomt at det absolutt er gjenspillbart. Det får også et pluss fordi det fungerer godt som introduksjonsspill til nye spillere.

Jeg gir Citadels 8 av 10 mulige poeng.

Ny rekord

2008-09-27T01:50:00.003+02:00

I kveld va me 28 stykk her i rekkehuset.

Det e ny rekord.

Kan legga te at me oppholdt oss for det mesta kun i øverste etasje. Det vil sei at me fordelte oss ut på cirka 50 kvadratmeter. (Då regne eg me at me va litt på terrassen og).

De kjappaste av oss har nå regna ud at kver person hadde cirka 1,8 kvadratmeter plass å boltra seg på. Legg merke te at eg skrive kvadratmeter, og ikkje km2 - det e nemlig någe heilt aent.

Te tross for mange folk på lide golv, så gjekk seansen fryktelig greit. Folk spiste pølser og brownies (+ 3 maiskolber), og det virka som om folk hadde det bra. Kjekt.

Nå e det seint, og eg ska vurdera å legga meg.

Nå har eg vurdert det.

Det blir nok litt surfing fyst.

Ikkje sånn surfing så de gjørr på Bore altså... Så sprege e eg ikkje.

...

Struggle of Empires

2008-09-22T15:24:00.006+02:00

Struggle of Empires foregår i kolonitida. Hver spiller kontrollerer armeene til én koloniherre, og det gjelder å skaffe seg flest mulig seierspoeng i løpet av tre forskjellige kriger. I begynnelsen av hver krig bygger man opp to allianser. Det betyr at spillerne deles inn i to lag som ikke har lov til å angripe hverandre. I tillegg kan du få hjelp av dine allierte til å angripe andre, eller til å forsvare deg.

Spillet inneholder en rekke morsomme momenter. Du kan krige både i Europa og ute i koloniene (Øst-India, India, Afrika, Sør-Amerika, Karibia og Nord-Amerika). Dersom du ønsker å ta turen til koloniene, er du nødt til å foreta et sjøtrill - får du ener på terningen, må du trille en gang til. Ener eller toer fører til skipsforlis og mistet båt, treer eller firer betyr at båten snur og vender tilbake til hjemlandet. Femmer og sekser betyr at du har gode skipsfolk som klarer å manøvrere seg gjennom stormen, og du kommer frem til ønsket destinasjon.

Slike regler krydrer spillet, og gjør det hele litt mer spennende. En annen artig regel om at du kun får lov til å ta slaver dersom du har et skip langs kysten av Afrika, er også berikende for spillet.

Struggle of Empires inneholder et utall brikker som du kan kjøpe for å gi deg fordeler i kampen om makt og innflytelse. Dette gjør at dine individuelle forbedringsmuligheter i spillet er meget vide. Du blir ingen utlært SoE-spiller over natten. Og en spillomgang varer gjerne nettopp et stykke utover natten...

I tillegg er kanskje ikke reglene de best forklarte du noen gang har sett, men det er dessverre typisk for spillmaker Martin Wallace.

Det som gjør SoE så morsomt og utsøkt, er tematikken og den morsomme alliansebyggingen. Spillet blir på denne måten enda mer forhandlingsbasert enn lignende krigsspill. I tillegg må man bare elske et spill som eksplisitt understreker i reglene at det er lov til å bryte muntlige løfter.

Det som trekker ned, er at spillet ikke er enkelt å introdusere for ferske spillere. Spilletiden har også en tendens til å drøye litt ut. Spillet er også helt klart best når en blir flere enn fire spillere.

Jeg gir Struggle of Empires karakteren 8 av 10 mulige poeng.

Helg

2008-09-19T00:53:00.002+02:00

Då e d faktisk helg. Andre jobbe mandag te fredag. Ikkje eg. Denne ugå jobba eg mandag te torsdag. Og nå e eg faktisk ferige. 40 timers arbeid e unnagjort, og eg har fri.

Deiligt.

Nå må bare kånå få fri hu og, så blir det gang.

Milan vant forresten 3-1 hjemma mot Zürich i UEFA-cupen i kveld. Endelig ein seier, itte to strake tap og null poeng i Serie A. Kanskje det blir UEFA-bøttå me må sikta oss inn på i år...

Har forresten lyst på ein Milan-drakt med Pato på ryggen. Hadde vært stiligt.

Working man

2008-09-17T00:37:00.002+02:00

Jeg beklager sterkt at det er så lenge siden sist innlegg. Grunnen er åpenbar: Jobb.

Denne uka jobber jeg som frontsjef for Aftenbladet.no. Dvs mandag til torsdag, fra klokken 14.00 til midnatt. Lange vakter, med andre ord. Resten av døgnet bruker jeg stort sett på søvn.

Men i kveld hadde jeg litt ekstra overskudd etter endt arbeidsøkt. Jeg har blant annet konfigurert den trådløse ruteren på ny. Nå skal forhåpentligvis internett fungere litt mer stabilt, så kan kona kose seg på msn når jeg er på jobb...

Ellers kan jeg melde at det skal bli kjekt å dra på tur til Skudeneshavn i helga. Gleder meg til det.

Hekkans Håkon

2008-09-13T01:28:00.003+02:00

Javel. Før bloggen blir invadert med kommentarer:

Håkon vant kveldens runde med Wallenstein. Alt låg te rette te ein soleklar seier te hjemmefavoritten, men tror du ikkje det plutselig blei ekstrem kornmangel (minus 7 på kornet i siste poengopptelling). Dette medførte at eg mista to land, som tesamen hadde 1 palass, ei kjerka og ein bibelskole (handelshus).

Te tros for de åtta poengå eg dermed tapte, va det ligavel svært jevnt. Både eg og Håkon fekk 42 poeng. Me hadde liga mange palass, men han hadde ei merr kjerka enn meg, og vant.

Eg har aldri tidligere vært me på ein så jevn runde Wallenstein. Men det må seiast at eg e bitter. Svært bitter. Men men. Det e bare et spel, heldigvis.

I mårå tidlig e d volleyballcup. God natt, og gratulere t Håkon.

Ps: Dennis og Tommy kom på de to siste plassene. Tabere.

Deiligt

2008-09-11T23:53:00.002+02:00

Eg fekk det te. Itte å ha dopa meg ennå merr på Coop sin Pluss druejuice, tog eg ein ny tur ud i garasjen for å setta det hekkans oljefilteret på plass.

Eg klarte på snodig vis å pressa begge armene opp te oljefilteret (nedenfra, eg låg på bakken). Så va det bare å riva og slita og dra det eg klarte. Eg hadde gitt opp det idiotiske spesialverktøyet far lånte te meg. Nå va det kun rå muskelkraft eg hadde å by på.

Meg mot oljefilteret. Og tror du jammen ikkje det gjekk. Eg stønna som Rafael Nadal i femtesettet i Wimbledon-finalen, og den lille nabogutten som gjekk forbi, stoppa opp og betrakta de lange beinå i ei skitten joggebuksa som stakk ud framfor bilen.

Eg hadde til og med vært forutseende nok te å ha ei bøtta klar for å ta i mot spilloljå så låg igjen i det gamla filteret. Rutinert.

Så va det på med nytt filter og påfyll av ny olja, 3,3 liter, nærmere bestemt. Det leste eg i vognkortet at va lurt.

Og merkelig nok har bilen klart seg både fra Vigå te Hinna (eg dømmde ein fotbalkamp der), videre te Ynglingehallen (volleyballtrening) og hjem igjen uden å laga merkelige lyder, streika eller eksplodera.

Deiligt.

Hekkans oljefilter

2008-09-11T13:58:00.003+02:00

Eg fekk faktisk te (itte mye om og men) å tømma oljå i oljetanken på bilen min i dag. Bånnpluggen satt ekstremt godt fast, men eg brukte et fantastisk verktøy eg ikkje kan navnet på, og fekk an opp te slutt. (Verktøyet e del av et koffertsett som eg fekk av min onkel Sven te jul ein gang for lenge siden).

Egentlig så skakje det verktøyet brugas te akkurat det eg brukte det te, men det funka fett, så eg e fornøyd. Uansett. Eg har helt ut oljå. Så va neste steg å skru ud det gamla oljefilteret for å setta inn et nytt. For å komma te, måtte eg skru vekk et par dekselplater som e onna bilen for å beskytta mot sprut og skitt og sånn (antar eg). Det tog jo litt tid, men det gjekk seg nå te.

Uansett. Eg gjorde meg klar, og fant fram spesialtangå eg har lånt av far - ei oljefiltertang - som brukes te å gjørr nettopp det eg hadde planlagt, nemligt å skru ud det gamla oljefilteret. Eg la meg ner, ignorerte oljeflekkene på garasjegolvet, og smøyg hendene inn mot det gamla filteret. Itte nøye gjennomtenking fant eg ut ka vei eg va nødt t å skru, og itte ein to-tri forsøk så skjønte eg ka vei eg sko ta på tangå. Så va det bare å dra i vei. Men oljefilteret hang dønn fast. Eg dro og halte og vrei. Te ingen nytte. Så va d av me hanskane og nytt forsøk. Eg prøvde óg å bruga begge hendene og bare vri av egen hånds kraft. Eg va til og med inne på kjøkkenet for å tilføra energi i form av druejuice.

Men ingenting hjalp. Oljefilteret e og blir stuck. Den der hersens tangå har til og med klart å deformera det litt. Så nå står bilen i garasjen. Oppjekka uden olja, med gammalt oljefilter. Så hvis du har lyst å komma her og se om du e sterke nok t å skru det ud, så ska du få lov te det.

Økumenisk brettspillkveld

2008-09-10T23:53:00.003+02:00

I kveld var jeg og kona på brettspillkveld i baptistkirkens lokaler i Stavanger sentrum. Vi hadde aldri vært der tidligere, men jeg lot meg lokke av annonsering på spillskrinet.no. Vi var totalt 8 personer, og på mitt bord ble det spilt Puerto Rico. Med fem spillere tok det hele kvelden.

Jeg endte til slutt på andreplass, tre poeng bak Jarle, som fikk poengsummen 58. Jeg var godt fornøyd, og det hele var en veldig koselig seanse. Vi ble godt tatt imot som nye, og likte oss godt. Vi kommer nok tilbake om fjorten dager for å spille mer.

Ettersom det kun ble en sur andreplass i Puerto Rico, ble kveldens høydepunkt å vinne loddtrekningen om spillet "Aqua Romana". Vi kjøpte gode gamle lodd (slike i forskjellige farger), og til alt overmål var det jeg som hadde vinnerloddet.

Så nå skal jeg kose meg med et nytt spill. Håper det er morsomt.

Alt i alt en meget fornøyelig aften. Nå gleder jeg meg til fredag kveld, for da skal det spilles Wallenstein her i Kvernevik. Dersom du ønsker å bli med, er det bare å si ifra, for det er ennå ledig plass rundt bordet.

Jeg trenger et fat

2008-09-10T16:16:00.002+02:00

Har du et fat jeg kan låne? Det må romme fem liter flytende væske og være nokså flatt og tett.

Jeg har nemlig store planer om å skifte olje på Bartolomeus (bilen min). Da trenger jeg et fat som den gamle oljen kan renne ned i.

Første ledd i min skifte olje på bilen-plan er allerede fullført. Jeg har ryddet i garasjen slik at det faktisk er plass til bilen. Så nå kan jeg kjøre den inn og jekke den opp på flatt underlag. Hurra.

PS: La du merke til at dette innlegget ikke handlet om brettspill?

Spillhylla

2008-09-09T18:25:00.019+02:00

Familie og venner har begynt å lese bloggen min. Det sier kanskje mer om familien og vennene mine, enn om bloggen. Men jeg tar det som et kompliment likevel.

Storebror Trygve ønsket seg en anmeldelse av Wallenstein, og fikk det. Forhåpentligvis vil jeg om ikke lenge etterkomme svoger Tronds ønske om en anmeldelse av Convoy. Men for å gi alle andre muligheten til å ønske seg en anmeldelse, tenkte jeg å gi en liten oversikt over hva spillhylla faktisk inneholder.

Hvis du synes det er vanskelig å lese titlene, skal jeg gi deg litt hjelp:

Øverst til venstre er det ei egen Settlers-hylle. Den inneholder grunnspillet, utvidelse for 5-6 spillere, historiske scenarier 1, sjøfarer og byer og riddere. I tillegg har jeg lagt utvidelse for 5-6 spillere for sjøfarer- og byer og riddere-utgavene oppi de respektive eskene.

Settlers reiseutgave fikk ikke plass sammen med de andre Settlers-eskene, og må finne seg i å dele plass med Vikings, Notre Dame, Puerto Rico, Thurn & Taxis, Mr. Jack (egentlig Tommy sitt), Wizard og Citadels. Ingen skam å dele hylle med disse.

I neste hylle finner vi udødelige Scrabble, Tribond, Convoy, Trivial Pursuit Genus-utgave og Trivial Pursuit DVD.

Så ei litt "lettere" hylle. Twister, Alle tiders spill, Fantasi, Brainstorm og Lie Detector. Lie Detector er forresten et sameie mellom meg og Angus.

I denne hyllen skal det egentlig bare stå krigsspill, men siden nevnte Angus si kone ikke har levert tilbake Risket hun lånte for lenge siden, har jeg måttet supplere med Sequence. De andre spillene er Struggle of Empires, Shogun og Wallenstein.

Til høyre: Den fortryllede labyrint, Union Pacific (på lån fra storebror Trygve på ubestemt tid), Othello, Jeopardy, Flukten fra Antlantis og Tikal.

Til venstre: Carcassone, Saint Petersburg, Pondusspillet, Ricochet Robots, Storeslem, Carcassonne the Tower og Passport.

Vi fortsetter til høyre: In eller ut, Samurai, Wild West, Gjett hvem, Kinasjakk og Cuba, som for øvrig er eid av Tommy.

Vi raser på videre: Smarte Penger, Kampf um Rom, Ticket to Ride Europe, Historische Szenarien 2 til Settlers (på tysk ja...) og Stormenes tid.

Nå er vi kommet helt rundt. Til slutt har jeg samlet en del ymse spill, som forskjellige kortstokker o.l. I tillegg har Alhambra, Alias, Jenga og pokersjetonger fått plass her. I den dekorerte treboksen finner du to kortstokker som brukes til det morsomme kortspillet Canasta. Det var det.

Wallenstein

2008-09-08T23:07:00.005+02:00

Etter formaning fra storebror Trygve, ble Wallenstein neste spill ut.

Wallenstein er laget av samme mann som står bak Alhambra, nemlig Dirk Henn. Dette spillet er en tanke mer komplisert. Kan du tenke deg noe så deilig som en blanding av krig og ressursplanlegging? Her får du nettopp det.

I Wallenstein tar du rollen som hærfører i trettiårskrigen. En morsom detalj er at alle de fem karakterene du kan velge, faktisk er reelle historiske personer. (Jeg er alltid den gule - Mr. Wallenstein himself). Anekdote: Wallenstein brydde seg ikke noe særlig om hvem han sloss mot, han kjempet for de som betalte mest. Herlig kynisk, altså. Et godt forbilde.

Spillbrettet er et kart over Tyskland og en del av de omkringliggende landene. Bare følelsen av å erobre områder med navn som "Wolfenbüttel" og "Lüneburg" er verdt spillets vekt i gull alene.

Kort fortalt foregår spillet i to år. Hvert år har fire årstider, hvorav vinteren kun består av poengtelling. Det vil si at det blir foretatt aksjoner i seks omganger. (Tre årstider hvert år). Hver hærfører har ett kort per land han eier, disse bruker han til å legge på forskjellige aksjoner. Det kan være krig, gullsanking, troppeforsterkninger etc. Alle planlegger samtidig, og du vet ikke hva de andre legger ned.

Jeg skal ikke brodere ut hvordan spillet fungerer i detalj, men et par ting er det absolutt verdt å nevne. Det mest åpenbare er det spektakulære kamptårnet.

For å avgjøre kamper, må man kaste de firkantede troppebrikkene oppi et spesialbygget tårn. Tårnet er konstruert slik at brikker enkelt kan hekte seg fast. Du vet dermed ikke hva som kommer ut. Samtidig kan brikker fort komme ut i en senere krig. Det kan gi et ekstremt psykologisk overtak å ha mange brikker liggende i tårnet. Tårnet i Wallenstein gir spillet en dimensjon av de sjeldne.

Det bør også legges til at tårnet må behandles med respekt og varsomhet. Dersom noen skubber borti tårnet eller bordet slik at det faller ut brikker, kalles dette "urutt" (fork. for urutinert, red. anmerkning). Denne spilleren hånes av medspillerne, og må gå en plass ned på kornbarometeret. Dette kan straffe seg, ettersom bøndene i landene dine har makt til å gjøre opprør og kjempe mot deg dersom du ikke gir dem nok mat. (Dette er for øvrig en såkalt husregel, og har ikke utspring i originalreglene).

Alt i alt har Wallenstein mange fantastiske komponenter og artige detaljer. Jeg liker spesielt godt de mange valgmulighetene og alle de taktiske strategiske disposisjonene en kan vikle seg inn i. Det er samtidig fullt mulig å gjøre det skarpt i Wallenstein uten å være ekstremt rutinert. Så klart kan en ha flaks og uflaks i enkeltkriger - tårnets veier er uransakelige - men i det lange løp vil det stort sett være dyktighet og kløkt som gir deg seieren i Wallenstein.

Er du en av dem som synes det er litt for mye terningflaks i Risk, bør du prøve Wallenstein. Her får du kriget fra deg uten å bruke terning. Dessverre er spillet gått ut av produksjon, men oppfølgeren Shogun er samme greia, bare i Japan...

Jeg har heldigvis en utgave av dette fantastiske spillet, og karakteren er enkel: 10 av 10 mulige poeng.

Alhambra

2008-09-07T13:28:00.006+02:00

I går kveld ble det både to runder Samurai, og ett slag Alhambra. Tommy formante meg til å skrive en anmeldelse av Dirk Henns byggespill, så her kommer den:

Alhambra ble Spiel des Jahres i 2003, og har også sanket inn flere andre priser. Grunnen er åpenbar: Spillet er enkelt å lære, det går kjapt, er engasjerende og passer for alt fra to til seks spillere.

Kort fortalt skal en kjøpe inn bygningsbrikker som en bygger i sin egen Alhambra. Det er tre poengopptellinger hvor spillerne blir belønnet for å ha flest av de forskjellige bygningstypene. (Bygningene har forskjellig farge).

I tillegg får man poeng for sammenhengende bymur. Det er lurt å være litt forsiktig med murbyggingen, ettersom du fort kan bygge deg inne. Da vil du være avhengig av å kunne kjøpe de riktige brikkene for å få dem til å passe inn i Alhambraen.

Når en ikke kjøper bygningsbrikker, tar en inn penger. Riktignok finnes et unntak; klarer du å betale den nøyaktige prisen, får du gjøre en aksjon til. Det vil si at du kan både bygge og ta inn penger, eventuelt kjøpe en til eller flere bygninger.
Pengetrekkingen er dessverre et litt for stort flakselement i spillet. Det er ikke lov til å "trekke skjult", slik du for eksempel kan gjøre i Ticket to Ride eller Union Pacific, om ingen av de åpne alternativene er attraktive. Dette gjør at du ofte må trekke et dårlig pengekort, og så kommer det opp et godt kort til nestemann. Selvfølgelig er dette utrolig bittert...

Ellers er det en god del positive elementer å trekke frem ved spillet. Komponentene er i god kvalitet, og eska er deilig konstruert for oss friker som liker å legge brikker oppi spesialtilpassede hulrom.

Det som trekker ned, er det nevnte flakselementet. Samtidig er spillet så enkelt at det over en lengre tidsperiode vil bli litt ensformig. Dette har blitt kompensert med flere utvidelser. Jeg har til nå bare spilt en av dem, som for så vidt var morsom. Jeg er likevel av den mening at spill skal vurderes på selvstendig grunnlag. Derfor når ikke Alhambra helt opp blant toppspillene.

Jeg gir Alhambra karakteren 8 av 10 mulige poeng.

Samurai

2008-09-05T13:17:00.004+02:00

Ny dag, nytt spill.

Samurai er et to til firemannsspill laget av en særdeles flink fyr ved navn Reiner Knizia. Spillebrettet består av Japans hovedøyer, og luringen Knizia har gjort det slik at en pusler sammen øyene alt etter hvor mange spillere man er.

Det betyr at man må være fire spillere for å bruke brikken med øya Hokkaido på. Er man bare to spillere, bruker man kun hovedøya Honshu. Tilsvarende besøker man både Honshu, Kyushu og Shikoku når man er tre spillere.

Dette gjør at spillet tar omtrent like lang tid når man er to, som når man er tre eller fire.

Hva gjør man så på disse øyene?

Hver spiller har et skjermbrett for å skjule sine brikker. Hver spiller har fem brikker på hånd som er trukket fra en bunke med forskjellige sekskantede brikker.

I rettferdighetens navn har alle spillerne de samme brikkene å trekke fra.

Rundt omkring på øyene er det forskjellige landsbyer og byer. Her står det svarte figurer av tre typer; Rismarker, buddhaer eller hjelmer. Her i huset blir hjelmene bare kalt "de der høge greiene", så her er det rom for lokale variasjoner.

Målet med spillet er å sanke inn slike svarte figurer, og helst få flest i en eller flere typer. Det gjør man ved å legge brikker som gir din farge overtaket på figuren.

Straks en svart figur er omringet, blir den gitt til den spilleren som har størst styrke totalt blant de tilgrensende brikkene.

Det høres kanskje litt innviklet ut, men det går svært kjapt å lære.

Til slutt teller man opp brikker, og den som har klart å få majoriteten i flest typer brikker, vinner spillet. Som regel er dette så jevnt at en blir nødt til å telle totalt antall brikker for å kåre seierherren. (Eventuelt den beste samuraien, om en virkelig lever seg inn i spillet).

Ettersom alle har de samme brikkene, er det svært lite flaks involvert i spillet. Selvfølgelig kan en være heldig med rekkefølgen en trekker brikkene i, men hvis motspilleren din plutselig har et rush av "gode" brikker i starten av spillet, vet du inderlig godt at du vil få din søte samuraihevn senere.

Jeg har blitt svært glad i dette spillet på relativt kort tid. Årsak: Det er enkelt, men samtidig taktisk utfordrende. Det tar ikke lang tid å lære bort reglene, og en spillomgang går temmelig kjapt. (Cirka 30-45 minutter).

Jeg gir samurai karakteren 9 av 10 mulige poeng.

Alias

2008-09-04T14:02:00.005+02:00

Jeg vil i denne bloggen forsøke å lage et register over brettspillene jeg har i hylla mi. Jeg har en god del av dem. Men dessverre ikke så mange som jeg skulle ønske at jeg hadde. Kona har litt andre prioriteringer enn meg.

Sprøtt nok synes hun at nedbetaling av boliglån og innkjøp av varer til å dekke biologiske basalbehov bør gå foran investeringer i de nyeste brettspillene. Jeg er heldigvis godt gift ellers.

Likevel. Jeg vil av og til komme med mine betraktninger om brettspill jeg har spilt, eier, sikler etter, eller rett og slett bare ønsker å sjadre om.

Først ut er Alias - et spill fra Tactic forlag.
Som du kan lese på eska, går det ut på å forklare og gjette flest ord før tiden går ut. "Tiden" er i denne sammenhengen ett minutt - hvis plasttimeglasset er så nøyaktig da, jeg har ikke sjekket.

Alias må i utgangspunktet spilles med minst fire spillere, ettersom man må ha to lag. Likevel er det ingenting i veien for å spille bare to personer. Da må du konkurrere mot deg selv, og det er så klart ikke særlig spennende. Likevel kan det være engasjerende nok.

Da jeg og kona plutselig befant oss i en kilometerlang ferjekø nord for Arsvågen på vei hjem fra Voss for noen fredager siden, var Alias en grei måte å få tiden til å gå. Reglene var enkle: Sett på stoppeklokka, start å forklare. Vi måtte forklare 40 ord på kortest mulig tid.

Etter et par omganger var stemmen totalt utslitt, men moro var det lell.

Nok om det: Spiller du spillet etter reglene, må man som sagt være to lag. En flytter rundt omkring på brettet og lander på tall fra 1 til 8. Så trekker man kort og starter å forklare ordet som står på det tilsvarende tallet. Klarer man å forklare ordet, trekker man et nytt kort og fortsetter. Det er lov å gi opp om en ikke vet hva ordet betyr, eller synes det er for vanskelig. Dette er selvfølgelig en taperløsning, men er av og til uungåelig. De kortene man legger bort, gir poeng til motstanderlaget.

Når man forklarer, er det ikke lov å mime/gestikulere. Det er heller ikke tillatt å bruke deler av ordet man skal frem til. Skal du forklare ordet "vannballong", kan du ikke si at det er noe man blåser opp og har vann i. Men si gjerne at det er noe du blåser opp og har H2O i.

Du skjønner poenget?

Godt. Nå bør alle ha fått et godt inntrykk av hvordan spillmekanikken fungerer. Men er det gøy?

Absolutt. Alias fenger og engasjerer. Det negative er selvfølgelig at det er grusomt å plutselig stå fast, irritasjonen over evneveik gjetting og evneveik forklaring kan til tider ta gleden bort fra spillet. (Selvfølgelig er det alltid de andre som er evneveike om de ikke klarer å gjette din forklaring - slik er det bare).

Et annet moment ved spillet som kan bidra til misnøye, er de hvite feltene på spillebrettet. Passerer man et slikt felt, blir timeglasset ikke brukt i neste omgang. I stedet trekker forklareren fem kort som han kan bruke så lang tid han vil på. Forskjellen er at alle lagene får lov til å gjette. Dermed er det en stor fordel å kjenne lagkameratene sine godt.

Det er ingen tvil om at dette favoriserer for eksempel kjærestepar. De kan forklare ordene i relasjon til ting ingen andre rundt bordet har forutsetninger for å vite noe om.

Det kan så klart bli morsomme forklaringer av dette, men særlig rettferdig er det ikke. Forklaringene kan også dra til de grader ut i tid.

Når vi først er i gang med det negative, må vi også nevne at ordene har en svært variert vanskelighetsgrad. I tillegg har noen ord bare blitt direkte oversatt fra engelsk, og plutselig får vi ord som selv ikke Per Egil Hegge synes er normale å bruke på norsk.

Likevel: Alias er sabla engasjerende og det er enkelt å lære.

Jeg gir Alias sammenlagtkarakter 7.
(Skalaen går fra 1 til 10, med 10 som beste karakter).

PS: Har du Taboo fra før i samlingen, trenger du kanskje ikke kjøpe dette, ettersom spillene så å si er tilnærmet identiske.

Jeg blogger, altså er jeg

2008-09-04T14:00:00.001+02:00

Oppstart

Så er det skjedd. Jeg blogger. Alle andre gjør det jo. Jeg kjeder meg, skal ikke på jobb før klokken 17.00, og kona er på jobb.

Bebreid meg gjerne.

Men du er likevel verre enn meg - du leser bloggen min.